Etter seremonien
Sorg
Et dødsfall oppleves for de fleste vondt og vanskelig, og det er mange tanker som strømmer gjennom oss. Ofte vil vi ikke kjenne smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort. Reaksjoner som engstelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykkhet, lettelse eller likegyldighet er normale reaksjoner. Mange synes det er vanskelig å dele sorg og savn med mennesker de omgås i det daglige. Det finnes i dag ulike sorggrupper som kan hjelpe deg gjennom den vanskelige tiden. Omsorgstjenesten, trossamfunn, lege og NAV er noen av dem som har slike tilbud. Ta kontakt med oss så skal vi hjelpe dere.
Snakk om det
Det er alltid godt å snakke med noen om tankene våre. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belasttning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. I de fleste tilfeller er det fint at familien averterer dødsfallet før seremonien. Da vil andre som følte de sto den avdøde nær, få en mulighet til å ta et siste farvel. Mange familier ønsker ikke blomster og kondolanser. Flere synes dette virker som en stengt dør for dem. I denne tunge tiden er det for mange viktig å holde alle dører på gløtt.
Barns sorg
Barn som opplever et dødsfall har som oftest ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid med barna, lytte til dem og snakke sammen med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Vi i begravelsesbyrået som er tilstede under en syning vil i forkant fortelle dere hvordan avdøde ser ut og forklare barna hva som foregår. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde. Vi tilrettelegger også dersom barna ønsker å male noe på kisten, eller sette sitt håndavtrykk som en siste hilsen.
De eldstes sorg
Noen som kan være litt lettere å "glemme" i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like ondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske. Ta vare på hverandre i sorgen.
Selvmord
Når noen velger å ta sitt eget liv kan det være ekstra vanskelig for de etterlatte. Helsedirektoratet og LEVE - landsforeningen for etterlatte ved selvmord har utviklet en veiledning for å ivareta etterlatte ved selvmord. Vi vil som gravferdskonsulenter se på hvilken hjelp dere behøver og veilede dere til hvordan ting skal gjøres. Husk at vi alltid vil være tilstede for dere, natt som dag. Dersom dere har behov for noen å snakke med, vil vi veilede dere.
Når et barn dør
Å miste et barn er en av de aller vanskeligste situasjonene vi kan tenke oss, som mennesker og foreldre. Foruten primærhelsetjenesten og ulike sorgtilbud, kan Landsforeningen for uventet barnedød og foreningen "Vi som har et barn for lite" bistå med hjelp og råd etter å ha mistet et barn. Vi har en full oversikt over ulike tilbud til dere etterlatte, og vi vil med vår største omsorg hjelpe dere gjennom prosessen.
Minnebok og takkeannonser
I etterkant av seremonien vil alle pårørende få utdelt en minnebok. Denne minneboken inneholder bilde av dødsannonsen, salmeheftet/programheftet og kort med alle blomsterhilsener som befinner seg i seremonien. Vi gravferdskonsulenter tar bilder under seremonien som dere som nærmeste pårørende får utdelt i etterkant.
Mange vil i tillegg sette ut en takkeannonse i lokalavisa i etterkant av en seremoni. Vi vil hjelpe dere med oppsett og gi råd om innhold og tekst i denne annonsen. Kanskje vil dere takke for medfølelse, blomsterhilsener, vennlig deltagelse, omsorg og støtte.