Statsforvalteren kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det gis derfor ikke mulighet for å få navn og data på gravminne på kirkegården dersom man har valgt dette.

For å godtgjøre at avdøde ønsket askespredning stilles det strenge krav. Formålet er å sikre at avdøde faktisk ønsket askespredning, og ikke bare overveide det. Det er ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.

Det er Statsforvalteren i det fylke hvor asken søkes spredt, som kan gi tillatelse til spredning. En person som har fylt 15 år, og som ønsker sin aske spredt for vinden, kan selv søke om dette til Statsforvalteren. Det er et vilkår at spredning av aske foregår i sømmelige former og på egnet sted, og at asken ikke deles, men spres samlet ett sted.

Hvor kan asken spres

En av intensjonene bak bestemmelsen om hvor asken kan spres, er at det skal skje på et slikt sted at den blir tatt opp i naturens kretsløp, og at den senere ikke kan gjenfinnes. Det betyr at området bør ha et øde preg uten nærhet til bebyggelse eller der bebyggelse kan forventes. Det bør heller ikke være et populært utfartsområde.

Askespredning kan tillates på høyfjellet og i sjøen/havet. Det er nå åpnet for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med tilstrekkelig øde preg. Videre kan det nå gis tillatelse til at urner av lett oppløselig materiale kan senkes i sjøen framfor at asken spres på sjøen/havet. Tillatelse til spredning i sjøen/ havet bør likevel ikke gis dersom det er mye båt/fritidstrafikk i området, eller der det er strender med mye bebyggelse i området.

Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som er avgjørende for om det gis tillatelse. Det kan gis tillatelse til spredning av aske i områder som ikke er bebygd, og der det området har et øde preg, for eksempel øde skogs-områder. Imidlertid bør det ikke gis det ikke tillatelse til spredning i populære utfartsområder.

Innenfor disse rammer kan Statsforvalteren utvise et skjønn.
Det gis ikke tillatelse til å spre asken i nærheten av familiens hytte, da et slikt sted kan få karakter av ”privat gravsted”.

Søknad når personen er  i live

Tillatelse til spredning av aske kan gis mens en person fortsatt lever. Vedkommende sender da en søknad til Statsforvalteren, hvor en angir det konkrete stedet en ønsker asken spredt. Søknaden må ikke begrunnes.

Søknad når personen er død

Det er den/de som sørger for gravferden som kan søke om å få spre avdødes aske når det godtgjøres at avdøde ønsket spredning. Foreligger det ikke en underskrevet og datert erklæring fra avdøde med ønske om spredning av asken etter seg, må det bevitnes av to personer at dette var avdødes ønske. De to personene som skal bevitne at dette var avdødes ønske, må skrive under på bevitnelsen med fullstendig navn, fnr., adresse, og hvilken relasjon de hadde til avdøde. Det konkrete stedet hvor asken ønsker spredt må oppgis, og dato for når vedkommende døde.
Ved askespredning er det ikke anledning til å få satt opp gravminne eller navn på minnesmerke på gravplass.
Imidlertid er det nå åpnet for at det kan være kirkelig medvirkning ved selve askespredningen, men det er ikke en plikt for prest eller annen kirkelig ansatt å medvirke.